Her kommer en hyllest til våre turledere!

Image

Arne Vabø har sendt oss noen velfortjente ord til turlederne!

VÅRE GODE TURLEDERE.
Tenker på turlederne våre og den gode jobben de gjør. For oss fjellvandrere og for klubben.
Hver eneste uke går der: 5 faste turer med minst to turledere i hver gruppe.
Søndagen: en fra Puerto Rico og en fra Patalavaca. Via Norskeplassen til enten Arguineguin eller Puerto Rico. Og som ikke dette er nok, har vi denne vinteren hatt alternativ søndagsrute med navnet «Spaserklubben», for de som synes fjellturene ikke er fristende.
Onsdagen: en fra Norskeplassen og en fra Mølla/ Cooperativen. Begge ender i Tauro. Minimum 10 turledere i ganske så mange timer per uke altså.
Så er det ca. en topp-tur i måneden, en flatmark tur og en buss-/ gåtur. Alle med minimum 2 turledere hver.
Der nest, går de og rydder stier og finner alternative ruter vi kan gå. alt etter vår evne og forgodtbefinnende. Og så er det Miljømarsjen med sin planlegging og gjennomføring.

Turlederne holder seg i form og informert om ruter og alternativer. De kan mye om førstehjelp og har basiskunnskap om øya vår. De erfarne lærer opp nye. Dette og mye mer skal koordineres og planlegges på en måte som som gjør at vi er sikret profesjonell ledelse på hver eneste tur.

De får heldigvis mye positiv direkte tilbakemelding fra oss turgåere. Fra tid til annen hører en at noen klager over for liten standardisering. Forskjellig informasjon kommer fra forskjellig turleder på den samme ruten.
Noen er strenge på at laget innordner seg og holder samme fart. Andre er åpnere for individuell hastighet og forgodtbefinnende. Også jeg har gitt utrykk for at det ville være bedre med en sterkere standardisering.
Med tiden har jeg blitt overbevist om at dagens situasjon er fantastisk bra. En god standard og opplæring ligger i bunnen. Så kommer den enkelte turleders interesse, evne og glede av å informere annerledes. Dette gjør turene MYE mer interessante. Har en gått samme turen mange ganger KAN den bli kjedelig, men med å gå med en annen turleder, får den plutselig nytt innhold. Dessuten er gjengen vi går sammen med aldri den samme.

Jeg vil også berømme turleder-koordinator for en veldig god jobb. Bjørn kjenner jeg fra mitt yrkesaktive liv som en veldig god leder. – Ingen får noe godtgjørelse i kroner og ører, men jeg ser at motivasjonen ikke ligger i det feltet hos dem. Flere av dem sier at største motivasjonen ligger i å gi oss fjellvandrere del i den store opplevelsen de selv føler med å holde seg i form og bruke denne øya og dette klimaet til helsefremmende adferd, samt i å møte stadig nye interessante turgåere.

Å gå lange turer alene i fjellet for oss godt voksne ser jeg på som ren risikosport. Et overtråkk eller beinbrudd i et område uten mobildekning kan være, ikke bare krevende, men direkte livsfarlig. Og hva er nødnummeret? – Hva er posisjonen jeg har og hva heter stedet på spansk? – Hvorfor tok jeg ikke med noen enkle førstehjelps saker?

Er vi ikke heldige som har dette unike tilbudet med turledere som kan ta seg av oss om uhellet skulle være ute? Et bedre helsestudio skal du lete lenge etter, og prisen? – No nada, for å si det på spansk, for oss medlemmer.
La oss gi våre gode turledere en ordentlig applaus.