Coronatiden har lært oss en ting: sett pris på naturen. Stiene rundt Arguineguin er fine de. Men forandring fryder. Den sørlige delen av Gran Canaria har stort sett vært smittefri. Det må utnyttes. Dagen settes av til Aldea, på sørvestsiden av øya.  

Los Azuelos

Motorveien til Puerto Mogan er fort unnagjort. GC 200 forbi Pueblo Mogan og opp bratt og svingete vei forbi den lille landsbyen Veneguera nede i dalen til venstre, og de blå steinpartiene i Los Azuelos til høyre.

 Los Azulejos betyr “flisene” eller “blå”. Det kan se ut som om fjellsiden er fliselagt med fargeglade fliser. Dette fargespillet i stein er minner fra 12 millioner år tilbake i tid, da noen av verdens største vulkanutbrudd fant sted. 

Glødende lava med mye gass kan danne mineraler med rødlige, oker, grønne og blålige fargetoner. Disse mineralene kalles ignimbrit. Stein og lava ble avkjølt  ved forskjellige temperaturer og til forskjellige tider. Fargetonen som oppsto var avhengig av de mineralene som var til stede i den glødende massen da den størknet.  

Nå på vinteren er det litt vann i bekken ved  Charcos azules, og gir en ekstra klar blåfarge. Etter et regnskyll,  kan Charcos azules bli en imponerende foss.

Bekken ved La Azuelos blir raskt forvandlet til en foss etter kraftige regnskyll.

Det føles forfriskende med en stopp ved vannhullet i det ellers så tørre landskapet.

Veien går videre oppover. De høyeste fjellene er på godt over 1000 meter. Vi tar en pause på “San Nicolas mirador” og nyter synet av de ville Gui-Gui fjellene og den nesten usannsynlig smale og svingete veien hugget inn som hylle i fjellet ned mot Tasartico-dalen.

Fra utsiktspunktet ser vi ned i Aldea-dalen. Fjellene går opp i 1300 meters høyde, og dalbunnen ligger lunt til. Ideelt for dyrking av tomater, bananer og grønnsaker.  

Landbruksområdet innenfor La Aldea er flatt og har stort tilsig på regnvann som gjør det til et av de mest fruktbare områdene på øya.

Aldea er kjent for sine drivhus, plantasjer med ulike typer presenninger for å verne frukttrær og grønnsaker.

San Nicolas de Tolentino, 10. September, er skytshelgenens dag for byen. Charco-festivalen holdes dagen etter.  Festivalen er basert på den pre-spanske tradisjonen, og en del av feiringen av St. Nicholas.

Charco-festivalen gjenoppliver skikken med den gamle kanariske embarbascar i en dam ved kysten; La Marciega. Kanariene fisket ved hjelp av en spesiell teknikk med bedøving av fisken med saft fra planter som cardón eller tabaiba.  Den opprinnelig fisketeknikken ble forvandlet gjennom århundrene til en fiesta.

La Marciega

Tradisjonelt står deltakerne i sirkel rundt dammen uten å berøre vannet. Den ytre omkretsen av lagunen blir markert med en kalklinje. Denne linja skal ikke overskrides før startsignalet. Klokka fem på ettermiddagen avfyrer ordføreren en rakett og fisket kan begynne.  Deltakerne hopper i vannet og skal fange fisken med hendene. Noen bruker de opprinnelige gueldras, en slags kurver for å få bedre tak på fisken.

På Playa de Aldea ligger noen restauranter. Liker man fersk fisk, er dette stedet. Vi havnet på Restaurante Grill Luis. I tillegg til god mat, har de en stor ravn som av og til kommer flygende for å betrakte gjestene.

El Charco: Dammen ved La Aldea som danner fokus for den spesielle fiestaen.

Fra Playa de Aldea kan man velge den nye motorveien, GC 2, og kjøre tunnel I retning Agaete og Las Palmas. Vi valgte å følge gamleveien, GC 200, bratt og svingete opp til Mirador del Balcon de Aldea.

“Balkongen” ligger 500 meter over havflaten. På en klar dag ligger Teide på nært hold. “Dragehalen” med en lang rekke sylskarpe fjelltopper snor seg nedover mot Aldea.

Se mer om utsiktsbalkongen og dragehalen her

GC 200 er stengt for all trafikk rett etter “balkongen”. Det er synd. Veien er spektakulær, og så bratt, smal og svingete at det kan bli nesten vel mye også for de som er vant med bratte veier på vestlandet I Norge.

Når veien forhåpentligvis gjenåpnes, kan man glede seg til turer i den flotte naturparken Tamadaba.

Mirador del Balcon. I bakgrunnen: “Dragehalen”

GC 200 mellom Aldea og Agaete er stengt pga rasfare.
Her skimtes utkanten av naturparken Tamadaba