Bentayga. Grønne opplevelser i rød tid - del 3 - Den Norske Klubben Gran Canaria

GC606. Bratt stigning fra Presa de Paralillo. Utrolig utsikt mot Roque Bentayga

Bienvenidos! Men dere må kunne dokumentere fersk, negativ covid19 test ved ankomst.

Vi bestilte overnatting på Chalets rurales Bentayga. Vanligvis er det alltid fullt, men i corona-tiden var det folketomt. Det måtte utnyttes. Vi dro til legesenteret i Arguineguin, fikk denne evinnelige pinnen opp i nesa, og etter noen minutter hadde vi papir med stempler som erklærte at vi var negative.

Vi bestemte oss for å ta veien via Aldea og handlet inn mat og drikke på supermarkedet der. Hvis du synes GC210 fra Aldea i retning Artenara er spennende, kan du glede deg til å ta av til høyre ved Presa de Paralillo på GC606. Trollstigen er for pyser. Her var det første gir som gjaldt. Bratt. Veldig bratt. Veldig trange hårnålssvinger. Veien akkurat så brei at en liten bil fikk plass, med kanskje opptil fem centimeters klaring på hver side.

Vi skal nok den veien der! Kanskje. Alle veiene var smale, svingete og bratte og kunne like godt ende opp i et gårdstun.

Liker du ville, bratte fjell og mye blomster er dette rett sted. Her må du ta det med ro. Stoppe. Gå ut av bilen og puste inn dufter fra vill natur. Det er bare å parkere i veien. Det kommer ingen andre biler her. Og skulle det komme en enslig bilist, har han det ikke travelt. Da ville han ha valgt en annen vei.

Vi kan ane GC 210, veien til Artenara, på motsatt side av dalen, og Mirador de Molina. Vi kunne tatt den veien til Bentayga også. Men GC 606 er en mer spennende utfordring.

Nå på vårparten, er blomsterprakten nesten overveldende.

Naturen skal nytes i fulle drag. Stopp. Gå ut. Kos deg.

Intense farger i natur som kan ta pusten fra deg.

Dette er utenfor allfarvei. Hit kommer det ikke turistbusser. Veien er for smal og svingete. Ingen spesielle turist-attraksjoner. Dette har vi for oss selv.

Omtrent slik må det gamle Gran Canaria ha sett ut før charter-turismen kom i gang på 60-70 tallet.

Som dotter dekker skyene toppene.

Tejeda-krateret er blant verdens største vulkan-krater.
For 12 millioner år siden må dette ha vært litt av et inferno.
Midt i krateret, nøyaktig midt på øya, ligger Roque Bentayga

Vi nærmer oss målet, Roque Bentayga. Store Norske leksikon sier følgende:

Roque Bentayga er et av landemerkene på Gran Canaria. Fjelltoppen befinner seg i Tejeda, omtrent midt på øya, 1404 moh. Fjelltoppen antas å være kjernen i den opprinnelige vulkanen på øya. Vestveggen i krateret har sviktet og er glidd ut.

I gamle dager betraktet befolkningen i Caserones (se La Aldea de san Nicolas) Roque Bentayga som en helligdom. Når det regnet i områdene rundt Roque Bentayga, samlet vannet seg ved foten av fjellet og rant ned dalen til dem.

Roque Bentayga i solnedgang-stemning

Vi fant fram til “vårt” chalet, to store hus med stort kjøkken, rikelig med soverom til minst 20 personer, stor hage og iskaldt svømmebasseng. Eieren kom, tok våre negative covid19-papirer, ga oss nøkler og dro igjen. Vi tre hadde det hele for oss selv. Det var stille.

Noen svarttroster jublet i buskene. Kanskje de var på vei til våren i Norge? Her var det bare å sette seg ned og ta inn over seg mektig natur.

I før-spansk tid var Bentayga et hellig fjell, og et sted for religiøse seremonier.

Tåka legger seg nesten som en duk på kraterkanten ved Cruz de Tejeda, nærmere 1600 moh. Man kan assosiere Tejeda-fjellveggen med Table Mountain i Cape Town. Der ser man jo også ofte “the table cloth” som legger seg pent på toppen. Ikke så rent sjelden opplever turister som overnatter på hotell ved Cruz de Tejeda at tett tåke hindrer utsikten, mens noen hundre meter lavere skinner sola.

Landsbyen Tejeda, som noen hevder å være Spanias vakreste, ligger i lia noen kilometer lenger bort fra vårt overnattingssted.

Lyset i solnedgangen mot Roque Bentayga er nesten litt uvirkelig.

Noen steder går stein over til steintrapp.

Tåka legger seg nesten som en duk på kraterkanten ved Cruz de Tejeda.

Roque Bentayga i historisk perspektiv

Arkeologiske funn daterer den tidligste bosetningen på Gran Canaria til rundt 2000 f.Kr., selv om øyene kanskje allerede var bosatt på et tidligere tidspunkt. Araberne er registrert å ha landet på øya for å handle i 999 e.Kr. Tidlig på 1300-tallet snublet en genoesisk kaptein ved navn Lanzarotto Malocello over en av Kanariøyene, og kalte den Lanzarote, til ære for seg selv.

På 1400-tallet erobret “Los Conquistadores” Kanari-øyene. Gran Canaria og Tenerife var svært vanskelig å erobre pga landskapet og hard motstand. Menn i tunge rustninger og til hest passet dårlig i fjellene rundt Bentayga. Spanjerne fikk ikke slått ned all motstand på Kanari-øyene før på 1490-tallet, etter at Colombus hadde bygget seg hus i Las Palmas og reist fram og tilbake til Amerika flere ganger.

Almogaren- et hellig sted – på en avsats rett før toppen av Roque Bentayga

De innfødte på Kanariøyene, her for lettvinthets skyld kalt Guanchene, ble tvangsassimilert inn i samfunnet og kulturen til sine spanske erobrere, og mistet sin tradisjonelle livsstil. Likevel har rester av denne livsstilen blitt oppdaget av arkeologer og bidrar til å kaste lys over hvordan Guanchene levde før europeerne kom.

Det er funnet bergkunst på Roque Bentayga og i de omkringliggende fjellene. Ved foten av Roque Bentayga, er det gjort funn av et Libyco-Berber alfabet og forskjellige geometriske symboler. Alfabetene antyder at urfolkene på Kanariøyene er knyttet til berberne i Nord-Afrika. Det finnes likheter i begravelsespraksis, og i stedsnavn.

Folk ved Bentayga bodde i grotter skåret inn i fjellet. Hulene ble fordelt over fire nivåer. Trinn ble gravd ut for å koble disse nivåene sammen.

Ved foten av klippen ligger et museum og informasjonssenter

Guanchene foretrakk fjell for plassering av hellige områder. Dette var også tilfelle for Roque Bentayga. På østsiden av fjellodden ligger Almogaren de Bentayga, som muligens ble brukt som helligdom. Begrepet “almogaren” er en helligdom med grunne basseng og kanaler gravd ned i bakken.

Ved foten av Roque Bentayga er det et informasjonssenter og museum. En video forteller historien om stedet og et av de siste slagene mellom conquistadorene og guanchene på 1400-tallet.

Ta deg tid til en tur innom museet. Se på video-filmen .

Roque Bentayga-festningen ligger I en særlig bratt del, og conquistadorene greide ikke å ta denne så lenge guanchene forsvarte den med spyd og steiner. Guanchene spesialiserte seg på å kaste runde steiner på størrelse med tennisballer. Spanske rustninger ga ikke godt vern mot en skur av slike steiner som kunne ramme med dødelig presisjon.

På informasjonssenteret kan du se slike steiner og trespyd guanchene brukte mot conquistadorenes sverd, lanser, rustninger og arkebuser. Spanjerne prøvde å omringe stedet og beleire det. Imidlertid greide guanchene å snike seg vekk i løpet av natten, og forskanse seg på et annet fjell lenger vest.

En guanche-festning på Roque Bentayga. Bratt og uframkommelig terreng gjorde storming av festningen svært vanskelig. Da spanjerne endelig kom seg over muren, hadde guanchene i løpet av natten forflyttet seg til et annet fjell lenger vest.

Fra toppen av Roque Bentayga er utsikten mot Roque Nublo upåklagelig

Kampene på Kanarie-øyene mellom guanchene og spanjerne fortsatte gjennom store deler av 1400-tallet. År 1496 regnes som året hvor spanjerne hadde erobret øyene. Sett fra vår tid var den spanske erobringskrigen utvilsomt et folkemord.

Fra museet er det en sti nesten til toppen av klippen. På ei fjellhylle nær toppen ligger Almogaren, en av de viktigste astronomiske markørene som ble brukt av guanchene som muligens brukte dette stedet som helligdom.