Pandemien – kan vi lære noe av den?

Skrevet av Åke Bjørke og Dagny Nyfelt

Stort sett kan det se ut til at Norge kommer seg gjennom pandemien bedre enn mange andre land. Vaksinene ser ut til å komme på plass. Godt jobba!  Men nå er det tid for etterpåklokskap og å finne forbedringspotensial.

Smittevernutstyr

På tross av at verdens helseorganisasjon (WHO) gjentatte ganger i år på år har advart om at vi må være forberedt på alvorlige epidemier og det som verre er, var vi ikke forberedt. Det er pinlig at i hele helse-Norge bare fantes smittevernutstyr for et par dagers pandemi. Lagrene var ikke bygget opp. Snarere tvert i mot.  Smittevernutstyr manglet. Helsepersonale og pasienter ble utsatt for unødvendig smittefare, sykdom, langvarige ettervirkninger og død. Det skjer ikke ved neste pandemi, eller?  Altså:  Beredskapen  kan og må bli bedre. Skjerpings!

Smittevernutstyr er en del av beredskapen

Bygg opp fag-kompetansen – ikke ned!

De siste 10-15 årene har myndighetene skåret ned på bevilgninger og antall ansatte på Folkehelseinstituttet (FHI) – de som nettopp skal trå til og beskytte oss i epidemier og pandemier. Man må ikke tro at det blir mer folkehelse for stadig mindre penger. Kompetanse og fagfolk kan ikke skaffes eller læres opp over natta.  Altså: Bygg opp FHI.

Forskning

Skal man forberede seg på farlige epidemier med nye og ukjente mikrober, må man sørge for relevant forskning. Det er bare forskning som kan gi nye, effektive vaksiner, og det er bare forskning som kan avdekke svakheter ved vaksinene og kartlegge hvilke tiltak som faktisk virker. Det nytter ikke med politisk synsing. Den som venter på neste pandemi venter ikke forgjeves. Neste epidemi og pandemi er ikke spørsmål om hvis men når.  Særlig med tanke på at verdens økosystemer slites stadig tynnere, og noen kollapser.  Tynnslitte økosystemer betyr med all sannsynlighet flere og alvorligere epidemier. Styrk forskninga!

New Public Management virker ikke

Nye økonomiske styringsformer mer tilpasset industriproduksjon enn helse, kom dårlig ut. New public management fungerer ikke på sykehus i en pandemi. Når det skal spares ved å unngå lager med smittevernutstyr, går vinninga fort opp i spinninga. Når en avdeling skal spare ved at helsepersonale og andre må gå i lave stillingsbrøker, øker smittefaren. Når en sykepleier har 10% stilling på en avdeling, 15% på en annen og 45% på et helt annet sted, bærer det fort galt av sted.

Ansettelser må ta hensyn til at det å pleie syke mennesker på et sykehus, er noe ganske annet enn å produsere olje, biler, brus og sjokolade. Blir nøkkelpersonale med spesialkompetanse borte på grunn av sykdom eller karantene, kan det bokstavelig talt få fatale konsekvenser. Tilstrekkelig personale med kompetanse og  personalvennlige stillingsbrøker må til. Det er ikke mer produksjon på sykehuset vi trenger. Vi vil ha best mulig behandling av syke, og effektive smitteverntiltak for en tryggest mulig hverdag.

Reglene i en pandemi må være påbudt og håndheves

Reglene var for uklare og tvetydige. Råd, anbefalinger, påbud og forbud ble litt for tåkete.

Reglene må være klare, enkle og firkantede. Når ikke en gang sjefen for utforming av reglene  klarer å følge de, men må legge seg flat, er det sannsynligvis noe galt med reglene. “Arrangement” er altså farlig med mer enn ti. Er det ikke “arrangement” er det ufarlig med samme antall på det samme stedet. Ordkløveri kan være underholdende i visse situasjoner, men neppe i en pandemi.

Det hjelper lite å legge seg flat hvis du uaktsomt har smittet og kanskje skadet andre.

Reglene i en pandemi må følges opp. De må være pålagt.  Føler du deg syk, skal du holde deg hjemme.  Du skal holde avstand. Går ikke det skal du ha munnbind. Du skal ha munnbind når du går inn i en butikk, buss, tog, fly el.l.  I Spania pustet Guardia Civil oss i nakken. Brøt vi reglene, fikk det konsekvenser.  Vår erfaring med å komme til Norge i fjor sommer beskrev vi slik:

På Gardermoen er det bare vi som kom med fly fra Gran Canaria som går med munnbind. Ingen passkontroll, ikke synlig politi eller vektere. Regnes Gran Canaria som innenriks, tro? Nei, taxfree er der for oss. Ingen nevner noe om munnbind på bussen eller om karantene.  (Post Corona Blues https://dnkgc.com/post-corona-blues/)

 Hadde Norge sluppet enda bedre unna dersom vi hadde innført noe tilsvarende spanske påbud med en gang, og ikke ventet i ett år?

 

Klare regler må til!

Utsett reisa!

Er reisa nødvendig eller unødvendig? Unødvendige reiser er farlige og bør unngås. Og du skal på karantenehotell i ti dager for å hindre smitte. Er reisa nødvendig, trenger du ikke bry deg om karantenereglene. Flertallet reisende slipper altså unna.  Noen av disse vet vi av erfaring har med seg smitte, ofte av farligere varianter. Nordmenn finner seg i mye når alle behandles likt. Men dagens system  føles  urettferdig og uforsvarlig.

Nødvendig reise?

Kanskje regelen heller burde vært utformet og håndhevet slik?

Unngå å reise. Hvis du likevel reiser og krysser ei grense, må du kunne vise en fersk – under 24 timers- negativ test før du går på flyet. Du skal ta en test ved ankomst, og vente på resultatet. Ved positivt resultat skal du i isolat til du er smittefri.  Alle reisende fra utlandet – ingen unntak – skal på karantenehotell i tre døgn. Ved ny negativ test det tredje døgnet, kan du ta resten av karantenetida hjemme. En siste negativ test i hjemkommunen 6-8 dager etter ankomst, kan avslutte karantene-perioden.  Skillet mellom unødvendige og nødvendige reiser avvikles. Et virus vet uansett ikke forskjellen.

Testing må til!

Karantenehotell

Karantenehotell må ikke komme som en overraskelse. Det må gå klart fram at tiltaket er der for å hindre importsmitte, ikke for å straffe. Straff må dessuten ha en klar lovhjemmel.

Et godt smitteverntiltak følges fordi det oppfattes som fornuftig. Oppfattes tiltaket som en straff, er det noe man vil prøve å komme seg unna, og konflikter og gnisninger blir uunngåelig. Attpåtil må man betale kostnaden for “straffen” selv. Dette må unngås. Karantenehotell må ikke øke smittefaren, det må framstå som et forholdsmessig smitteverntiltak og likt for alle. Regningen må ikke komme som en uventet og irriterende kostnad.

Obligatorisk opphold på karantenehotell må derfor betales på forskudd for 10 døgn samtidig med at billetten kjøpes.  Ubrukte døgn på hotellet refunderes ved utsjekking. Ingen overraskelse. Ingen uforutsette utgifter. Nesten alle sitter i så fall med penger igjen i hånda etter fire døgn.  Vi unngår aggresjon mot de som slipper unna med “nødvendig” reise, når det er likt for alle. De som ved ankomst fra utlandet kan vise en fersk negativ test, kommer fra et område med lite eller ikke smittetrykk, og tester negativt igjen på ankomststedet, plasseres på eget hotell.  De har med all sannsynlighet ikke smitte. De må ikke blandes med andre reisende med høyere smitterisiko.

Frontlinja prioriteres

Det store problemet med en pandemi er ikke nødvendigvis flere dødsfall enn vanlig – hvis det da ikke kommer helt ut av kontroll. I land med oppegående politikere er Pandemi-Problemet at helse-systemet i verste fall kan bryte sammen hvis vanlige helsetjenester utkonkurreres av viruset. Et annet Problem er at i tillegg til helsearbeidere, kan andre frontlinje-folk som politi, lærere og sanitærarbeidere bli borte fra jobben grunnet sykdom. Svekkes frontlinja betydelig, fører det til raskt økende spredning. Frontlinje-folk bør derfor prioriteres i vaksinekøen.

Ønsker man å reise fritt i Europa til høsten, må man regne med at det kreves full-vaksinering og coronasertifikat. Det er en liten pris å betale for økt trygghet og få hjulene i økonomien i gang igjen.

Vurdering

En viktig oppgave i tiden framover er å finne ut hvilke tiltak som faktisk virker mot smittespredning og hvilke tiltak som har mer symbolverdi enn effekt.

 

Dagny Nyfelt er pensjonert smittevernsykepleier

Åke Bjørke er pensjonert universitetslektor og jurist