Smittevern!

Image

Interessant foredrag i disse virusdager! Av Dagny Nyfelt.

Smittevern i hverdagen
Onsdag 4 mars holdt pensjonert hygiene- og smittevernsykepleier Dagny Nyfelt foredrag på Seniorakademiet i Arguineguin om forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer.

Epidemier
Man må skille mellom epidemi og pandemi. En epidemi har vi når en infeksjonssykdom sprer seg raskt mellom mennesker. Vi kan risikere å få en epidemi på Gran Canaria. Men vi kan aldri få en pandemi her, siden en pandemi er en epidemi som sprer seg over store deler av verden.

Når man vurderer hvor farlig en infeksjonssykdom er, må man alltid ha med to perspektiv. Det ene er sykdommen sett fra den enkelte. Hvor syk blir jeg? Risikerer jeg å dø hvis jeg får sykdommen? Det andre perspektivet er hvor mange som blir syke og må holde seg borte fra jobb. Graden av smittespredning trenger ikke å ha så stor interesse for den enkelte. Hvis jeg blir syk av influensa-viruset kanskje jeg bare blir litt «forkjølet» i noen dager. Så er jeg frisk igjen. Det var da ingenting å ta på vei for. Et problem kan imidlertid være at jeg er smitteførende fra dagen før symptomene viser seg og i tre-fem dager etterpå. Det betyr at hvis jeg er uforsiktig kan jeg smitte personer som har kols, astma, lungebetennelse eller er litt gamle og skrøpelige. At jeg ikke blir særlig syk, er ingen garanti for at andre ikke blir veldig syke og kanskje dør av den samme sykdommen.

Sett fra samfunnets side, kan store epidemier og pandemier utløse krisetilstander fordi viktige samfunnsfunksjoner stopper opp når mange mennesker blir syke samtidig. Ved en influensa-pandemi KAN 10-50 prosent av befolkningen bli smittet i løpet av et halvår. Halvparten av disse KAN bli syke og sengeliggende. Hvis mange av de ansatte på et sykehus må holde seg hjemme, kan deler av sykehuset måtte stenge. Hvis mange politifolk er borte fra jobben, reduseres tryggheten i samfunnet. Hvis søppelhenterne og andre i renovasjon blir syke, kan det bli ganske ubehagelig i samfunnet på kort tid. De økonomiske konsekvensene kan bli uoversiktlige og alvorlige, selv om sykdommen i seg selv ikke er særlig dødelig for den enkelte.

Hvor mange som blir syke, hvor syke de blir og hvor mange som dør som følge av en ny pandemi, kan man ikke vite på forhånd.
Folkehelseinstituttet (FHI) i Norge produserer, oppsummerer og kommuniserer kunnskap om helse og smittevern for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester.
FHI bidrar til bedre helse i Norge og globalt. For å begrense epidemier og hindre pandemier, er internasjonalt samarbeid avgjørende.

Influensa
Vinterinfluensaen gir vanligvis feber og smerter i kroppen, og i tillegg luftveissymptomer som sår hals, hoste, tett nese, kortpustethet og andre ubehag. Under den vanlige sesonginfluensaen blir mellom fem og ti prosent av befolkningen syke. Selv om sykdommen i hovedsak er ubehagelig for de fleste, er det alltid noen mennesker som dør av den hvert år. Dødeligheten ligger vanligvis på rundt 0,1% av de som blir syke, men kan noen ganger være farligere. Det kan se ut til at det nye corona-viruset er 10 ganger dødeligere; rundt 1%. Dødeligheten hos gamle og syke kan fort bli det dobbelte. Man må derfor ta sykdommen alvorlig, selv om en selv ikke blir særlig syk.
Influensa av alle slag smitter ved dråpe-, luft- eller kontaktsmitte. Ved dråpesmitte og luftsmitte puster man inn dråper eller aerosoler som inneholder influensavirus, spredt i luften når smitteførende personer hoster eller nyser. Når dråpene «lander», forurenses overflater i rommet, hvorpå man kan smittes ved kontaktsmitte. En liten smittedose er nok til å gi sykdom. Typiske situasjoner er at du holder i en handlevogn som mange mennesker har brukt før deg. Hvis bare en av disse var smittebærer, kan du selv bli smittet hvis du klør deg på munn eller nese. Du kan også spre smitten videre ved å trykke på en heisknapp. Neste mann som trykker på heisknappen vil få dine bakterier og virus på sin finger.
Inkubasjonstiden fra smitte til symptomer er vanligvis to dager, men varierer fra en til fire dager.

Hva gjør du for å redusere smittespredning?
Du må unngå å hoste eller nyse direkte på andre. Snu deg vekk fra andre hvis du hoster. Hold avstand, minst en meter, til andre som hoster. Når du hoster eller nyser, må du bruke et papirlommetørkle som kastes etterpå. Ikke spar på det, bruk et nytt hver gang. Hvis du ikke har papirlommetørkle kan du hoste i albuen. Det viktigste du ellers gjør for å hindre smittespredning er å vaske hendene. Det må du gjøre grundig; mellom fingrene, på tommel og på håndbaken med rikelig med såpe og lunkent vann. Hvis du ikke uten videre har tilgang til såpe og vann, bruk hånddesinfeksjon som «Antibac» eller lignende. Vaksine mot sesongens influensa er ingen garanti mot sykdommen, men øker din motstandsdyktighet.

Foreløpig finnes ikke vaksine mot det nye corona-viruset. Det tar gjerne et år før en trygg vaksine er tilgjengelig. Det er derfor viktig å redusere og sinke smittespredning så mye som mulig.

Smittefarlig område
Hvis du er i smittefarlig område så husk de tre hovedreglene om papirtørkle når du hoster, håndvask og avstand til de som hoster I tillegg må du prøve å unngå å dyrke bakterier.
Bakterier, sopp og virus trives der det er varmt, fuktig og mørkt. Et slikt sted er gjerne bukselomma di, der du har mobiltelefonen. En mobiltelefon kan nesten fungere som en petriskål, hvor mikrobene blomstrer. Vask derfor gjerne telefonen din med sprit-serviett en eller flere ganger daglig. Slike servietter fås på apoteket. Et annet sted det er varmt, mørkt og fuktig er under ringene dine. Ta gjerne av ringene og vask de også når du likevel vasker hendene. Er du i et smittefarlig område bør du unngå å berøre ansiktet ditt. Munnen, nesen, øynene og ørene er alle veier inn i kroppen din for virus, og fingrene dine er i konstant kontakt med overflater som kan inneholde virus.
Munnbind og ansiktsmasker er ikke nødvendigvis effektive mot så små organismer som virus. De er i første omgang laget for å hindre deg som mulig smittebærer i å spre bakterier til andre, og er  beregnet for helsepersonale som er opplært i å bruke munnbind. Ved uriktig bruk kan munnbind akkumulere bakterier, og du risikerer å få de på hendene når du tar på det. Under munnbindet blir det varmt, mørkt og fuktig, og du risikerer å dyrke ekstra mye bakterier nær munn og nese. Riktig brukt, kan munnbind til en viss grad beskytte både bærer og folk i nærheten mot dråpesmitte. Folkehelseinstituttet anbefaler foreløpig ikke munnbind til andre enn helsepersonale.
Hvis du føler deg dårlig, hoster og nyser og mistenker influensa, kontakter du legen din på telefon eller epost. Ikke oppsøk legekontoret. Da risikerer du å smitte eldre og syke på venterommet som nettopp ikke bør smittes. La legen bestemme hva som skal gjøres.
Til slutt ble det spurt hva man gjør på flyreisa når det sitter en person ved siden av deg og hoster. Et forslag er å ha med seg noen pakker med papirlommetørklær og dele ut til hostende medpassasjerer.
Ønsker du trygg informasjon, har Folkehelseinstituttet egne nettsider under:

 

http://www.fhi.no
Spanske myndigheter har opprettet en egen «Corona» telefon Kanariøyene: 900 112 061