Skrevet av Kjell S.:
Vi gikk en rundtur på 7,5 km i nasjonalparken Tamadaba, som er Gran Canarias fineste skogsområde, med rundt 200 vekstarter, hvorav det meste er kanarifuru. Her så vi hvordan skogen henter seg inn igjen etter skogbrannen i august 2019. Den harde skogbunnen beskytter røttene, så selv om trær og planter over bakken er ødelagt så kommer nytt opp fra rota. For kanarifuruene klarer det meste av treet seg, barnålene og tynne grener går tapt, men nye skudd kommer ut rett fra stammen noe som fører til trær som minner om piperensere/flaskebørster.
Vi startet og sluttet ved skogvokterboligen. Det meste av turen går på myk skogssti. Vi passerte først et utkikkspunkt østover mot Montañon Negro med de tre innsjøene Presa de las Hoyas, Presa de Lugarejos og Presa de los Péres under oss.
Deretter svingte vi vestover og spiste litt nistemat på parkens rasteplass før vi gikk til det nylagete utkikkspunktet Mirador Llanos de La Mimbre. Derfra kunne vi se Galdar, Agaete, Puerto de las Nieves med Fred Olsens katamaran på vei inn fra Tenerife, samt ryggen Roque Faneque. På veien tilbake til bussen passerte vi den gamle, nedlagte internatetskolen som nå ligger i ruiner. Vi sammenlignet også skogen slik den er i dag med et gammelt bilde som viste de nesten bare åsryggene i Tamadaba før men startet storstilt skogplanting på 1950 tallet.
Skrevet av Mette:
40 glade turfolk, noen stod klare i Arguineguin allerede klokka 07.45, man må tidlig opp for å få mest ut av dagen og vi skulle langt for å komme opp i den fine Tamadaba skogen. Alle hadde bedt om fint vær, i hvert fall oppholds vær og det fikk vi. Mister sjåfør Felix i godt i humør som vanlig og så bar det oppover Fataga-dalen. Første stopp var i Ayacata hos Paco, (11 grader så deilig) – en kaffikopp, kakestykke og ett toalettbesøk må til. Nådde frem til Skogvokternes hus og gå-turen startet. Strålende vær og varmt til å være november måned, kom opp i over 20 grader…..Fantastico flott, fine stier, fuglesang og glade folk.
Vel tilbake i bussen bar det videre for lunsj. Den var bestilt i fjellandsbyen Fontanales på Restaurante Sibora Grill og Fatima. Og mat fikk vi!!!! Godt drikke, kaffe og dessert også og snakken gikk, kanskje nye bekjentskap skapt??
Tiden flyr i godt selskap, men vi måtte se å komme oss heimatt sånn nogenlunde før det ble mørkt. Stille og rolig, kjørte Felix oss ned av fjellheimen, gjennom Moya by, ned til kysten og motorveien helt til syd.
Og alle var enig om at det var en fin fin tur. Ser frem til neste tur med Kjell den 15. desember og nytt sted.
