Naturen bestemmer mer enn vi kanskje trodde

Det føles som om naturen sier: Det er ikke alltid dere som bestemmer.

Året var knapt kommet i gang, så ble vi innhyllet i den verste sand-og støvstormen – en «kalima» – i manns minne. Lufta var brunoransje og så tett at man kunne skjære den med kniv, i dag etter dag. Turistene ble stående saharastøv-fast på flyplassen i flere døgn. Ingen fly kunne lande eller lette i en slik støvsky. Endelig klarnet lufta og vi kunne puste igjen.

Covid 19

Det gikk en uke eller tre, så ble vi overfalt av en mektigere uvenn: Covid-19. Vi skjønte ikke hva det var. Det er sikkert bare en vanlig influensa! Eller er det ikke det? Hvis det ikke var en av disse irriterende sesong-influensaene, som kan være farlige nok, hva var det da? Ryktene svirret om at flere enn vanlig døde. Det begynte gjerne som en forkjølelse, og mange fikk ikke noe særlig mer plager enn sår hals og litt hoste. Andre mistet evnen til å puste selv, og måtte legges i respirator for kanskje å kunne overleve. Stadig flere gjorde ikke det. Særlig eldre mennesker døde i hopetall. Viruset skulle visstnok komme fra merkelige «våtmarkeder» i Kina. Virus som egentlig bare skulle holde seg til flaggermus, hadde hoppet over på pangoliner eller andre eksotiske dyr til salgs på villdyr-markedet i Wuhan. Virus-barrieren mellom ville dyr og mennesker ble brutt.

Pandemi

Plutselig ble mennesker syke og døde. Leger som varslet om at noe alvorlig var på gang ble kastet i fengsel. Verdens helseorganisasjon varslet om en epidemi i Kina. Plutselig var viruset spredt i flere land i Asia og i Italia. Sykehusene ble overfylte i løpet av få dager. Viruset fant veien videre til Sverige, Norge, Østerrike, Spania. Verdens helseorganisasjon erklærte pandemi. USAs president beroliget med at det hele nok bare er et nytt påfunn fra venstreradikale ute etter å skade ham. Det går snart over, på magisk måte, mente han. For sikkerhets skyld kunne man jo drikke litt klorin eller spraye det inn i lungene, hevdet Amerikas president.

Smitte på Kanariøyene

Vi visste ikke hva vi skulle tro. Men så kom nyhetene: hundrevis av mennesker i Nord-Italia døde daglig. Nærmere 800 mennesker døde i Bergamo i løpet av et døgn. Det var mangel på smittevernutstyr. Leger og sykepleiere ble smittet, og begynte å dø de og. En av de overarbeidete og utslitte legene tok seg en liten ferie til Tenerife. Det skulle han kanskje ikke ha gjort. Men hvordan kunne vi vite hva som var riktig da? Et stort hotell på Tenerife med tusen gjester ble satt i karantene. Turistene på Kanariøyene ble oppfordret til å reise hjem snarest. Flyene gikk tomme fra Vest-Europa til Las Palmas, og stappfulle tilbake. Hundretusenvis av turister forlot øyene i løpet av noen dager.

Din flyreise er kansellert

Hva gjorde vi som bor på Gran Canaria hele eller deler av året? Vi følte oss trygge her. Hvorfor skulle vi dra til et utrygt Vest-Europa? Tross alt er det en isolert og fjerntliggende øy i Atlanteren, rett utenfor Vest-Afrika. Kan noe sted isoleres fra en pandemi, må det jo være denne øya. Vi følte oss nok litt usikre da en million turister sloss om flyseter for å komme seg vekk fra Spania, Kanariøyene inkludert. Utenriksdepartementet i Norge rådet nordmenn i utlandet til å komme seg hjem. Vi kjøpte lydig flybilletter. Opptil flere for sikkerhets skyld. Men e-mailene fra flyselskapene kom etter noen dager: «Din flyreise er dessverre covid-19 kansellert. Du kan nok ikke få refundert beløpet du har betalt for billetten, men du kan kanskje få en tilgodelapp. Etter hvert. Men på grunn av stor pågang, vil det nok ta noe tid. Vi kan ikke si hvor mange dager eller uker, men det vil nok ta noe tid.» Vi venter ennå i spenning. Flyselskapene selger gjerne billetter, men det går ingen fly. Kanskje i juni eller juli en gang? Men da må du i så fall kjøpe ny billett. Kanskje tilgodelappen kommer i juni?

Gatene er tomme

Nå er vi her. We are corona stuck! Gatene er uhyggelig tomme. Butikkene er stengt. Bare Supermercado og Pharmacia kan holde åpent.

 

Hotellene er tomme spøkelseshus. Tusenvis av unge, friske mennesker er uten jobb og aner ikke om det blir noen jobb å gå til i år, eller neste år. Uten turistene, ramler bunnen ut av arbeidsmarkedet.  Fireåringen i nabohuset husker ikke lenger hvordan det var utenfor huset. Noen har tenåringer i huset som holder på å gå på veggene.

Ansiktsmasker og hansker

Endelig, etter syv uker i «emergencia»-lockdown, altså portforbud, med patruljerende politifolk i gatene, har vi fått litt frihet tilbake. Vi over 70 får lov til å gå en times tur – sammen, hvis vi bor i samme hus. Gutten i nabohuset kan ta en joggetur på morgenen. En kilometer fra hjemmet får vi lov til å bevege oss. Det er ikke helt klart om dette er luftlinje eller krokveiene. Uansett, de som vil kjøre buss eller drosje må ta på ansiktsmaske og hansker.

 

Hansker må brukes når du er i butikken. Noen mener at ansiktsmasker også burde være påbudt. Men det er ikke nok til alle. Måten maskene brukes på, kan diskuteres. Noen dekker bare haken og litt av halsen. Flere dekker munnen, men glemmer nesa. Mange dytter masken vekk fra munn og nese når de skal si noe. Noen synes at støvmasker som kan brukes i mange dager, må være greit. De som er mer nøye, insisterer på at ansiktsmasker må være engangs, bare kan brukes noen timer, hvis så lenge, og kastes etter bruk uten å røre ved den. Etter å ha pustet inn hundrevis av liter luft i noen timer, samles det opp et usynlig lag av mikro-organismer på utsiden av masken, og det vokser opp bakterier på det mørke, varme og fuktige hudmiljøet på innsiden. Feil bruk av ansiktsmaske, kan fort føre til ufrivillig bakteriedyrking. Engangshansker kan ikke brukes lenge før de er forurenset. Hvis man bare bruker hanskene fordi sjefen sier det, blir resultatet ikke alltid bedre hygiene. Det sikreste er nok tross alt hyppig og grundig håndvask og holde avstand til andre. Håndkrem er greit å ha for tørre hender.

Hva er viktig?

Hvor avgjørende er det at svømmebasseng stenges? Må skolene være stengt? Var beredskapen god nok? Har forbud mot opphold på stranda og svømming i havet smitteverneffekt? Hva kan forventes av den enkelte? Hva bør Guardia civil gjøre? Er det riktig å bøtelegge en som tar bilen til butikken hvis han tar en pause på en parkeringslomme? Er «toma sol» på gata – sole seg litt – kriminelt?  Hvordan sikres oppslutning om reglene over tid? Mye å diskutere og ta standpunkt til.

Helseministeren vår og FN sier at dette ikke blir siste gangen. Vi mennesker har vært lite flinke til å ta vare på naturen. Flere økosystemer er på bristepunktet. Urørt natur og områder for ville dyr og planter blir stadig mindre. Global oppvarming og klimaendringer stresser planter, dyr og økosystemer. Pandemier som er verre enn Covid-19 må forventes stadig oftere. Vi kan ikke regne med at vi bare kan ødelegge naturen uten konsekvenser. Det bør ikke overraske hvis naturen av og til tar over styringen og slår tilbake.

Tilbake til normalen, kanskje?

Foreløpig går livet videre. Kanariøyene har verdens beste klima. Sola skinner hver dag. Atlanterhavet er mørkeblått og innbydende. Canariajournalen melder om 0 «corona-dødsfall», og at stadig flere blir friske. Kanariøy-samfunnet er bygget for en million flere mennesker. Sykehusene melder om 80% ledig kapasitet og butikkene bugner av varer. Vi håper de første turistene dukker opp igjen til høsten.

Den Norske Klubben åpner som vanlig i mai og juni, om tirsdagene mellom kl. 10-13. – så vi kan låne bøker igjen og si hei.

Vi kan være opptil ti personer samlet på 17 mai, men må tenke på å holde avstand. Ikke alltid like lett utover kvelden.

Nå gleder vi oss til tapas på en halvåpnet strandrestaurant. Det er i hvert fall noen som skal åpne. Kanskje blir det mulig med en tur i fjellet snart? En tur til Norge i løpet av sommeren hadde vært fint. Men hvor problematisk er det å komme tilbake? Vi tar det med en klype stoisk ro og ser det an.

En sang fra corona-tiden i Spania

Tekst og bilder av
Dagny Nyfelt og Sven Åke Bjørke

.

Flere bilder fra Arguineguin mai 2020