På opplevelsestur i nærmiljøet.
Onsdag 3. november inviterte Den norske klubben til opplevelsestur i nærmiljøet.
Vi var 20 turglade deltagere med påstigning i Arguineguin, Patalavaca, Anfi, Nydalen og Puerto Rico.
Når alle var kommet om bord ønsket alltid blide og opplagte Mette oss velkommen på tur, sesongens andre.
Noen nye klubbmedlemmer var med, hyggelig, regner med at opplevelsen var slik at de blir med på flere turer.
Pga. stor pågang på busser hadde vi ikke vår vanlige sjåfør, men Miguel gjorde «jobben» sin til fulle.
Han ble belønnet med «bussjåfør» sangen.
Fra Puerto Rico kjørte vi ut på motorvegen til Arguineguin, derifra kjørte vi langs kysten, Gamlevegen, med sine mange, trange og skarpe svinger, men det er jo fra slike strekninger at en får se «noe», ikke går det så fort heller.
Mette, med sin mangeårige ærfaring og kunnskap nevnte severdigheter underveis.
Første stopp på turen var Parque Tony Gallardo, en naturpark som ble etablert før mye av den kommersielle utbyggingen startet.
Tony Gallardo, (1929 – 1996), ville skape en stor grønn lunge i all «betongen» som han visste ville komme etter at turistene begynte å innta øya på 60-tallet.
Han fikk dessverre ikke oppleve åpningen.
I parken fikk vi en uventet mottagelse, den ansatte begynte med litt «morgengymnastikk» før han fortalte kort om parken, oversatt av Mette.
På egenhånd hadde vi en vandring rundt i området der det var informasjon om de forskjellige vekstene, dyr og fugler i parken.
Til og med rennende vann fikk vi se i parken i form av en liten «bekk». Rennende vann er jo ikke ofte en ser her.
Så gikk turen videre til forskjellige utsiktspunkter til sanddynene i Maspalomas, og det er ikke uten videre at en kommer «over» disse plassene, bussen stoppet praktisk talt i vegkryss så vi kunne gå ut for å se og ta bilder. Og Mette hadde selvfølgelig informasjon hele tiden.
Tiden på Maspalomas ble avsluttet ved en liten innsjø, vannreservoar som heter Charco. Mange av «våre» trekkfugler har «hvilepause» både ved denne sjøen og i tidligere omtalte naturpark.
Derifra gikk turen »straka» vegen til Klubbkafeen hvor vi fikk en aldeles nydelig gryterett med god potetmos, salat og selvfølgelig godt, selvvalgt drikke.
Til dessert fikk vi kaffe og kaloririk kake.
Alle takket Mette for en flott opplevelse, turen varte ca 3,5 time, noe som passer mange.
Hans Martin Einarsveen