Skotthyll
Det er mange som ikke vet hva denne trønderske “nasjonalidretten” er. Så la meg forklare:
Det er en idrett som handler om å kaste med runde, flate jernskiver (hyller) som veier en knapp kilo og har en diameter på 12,5 cm. Poenget er å treffe flest mulig av de tre «munkene» (sylinderformede trekubber) som er stilt opp i den andre enden av banen. På et Trondheimsmesterskap i 1930-tallet var det ikke mindre enn 3000 tilskuere (Kilde: Wikipedia).
Kasteavstanden er avhengig av alder – jo yngre, jo lenger avstand til munkene. Og treff på de tre munkene gir hhv 10, 20 og 30 poeng.
I dag 16. oktober besøkte jeg Skotthyll-gruppa på den nye banen i Tauro for å høre mer om både idretten og hvordan de har det. I dag var de 13 spillere og på mandag var de 14. De møtes altså både mandag og torsdag. Tidligere trente de på petanque-banen i Arguineguín, men sist februar ble det slutt. Sjefen på petanque-banen ville ikke ha dem der fordi han mener at jernskivene ødelegger banen. Det var ikke lett å finne et egnet sted, men til slutt kunne Mette ved hjelp av sine bekjentskaper tilby et område i ytterkanten av Tauro med nærmeste naboer et par hundre meter borte.
Jeg kunne høre at det blir en del bråk når jernskiven treffer bakken, og jeg fikk høre om en rasende dame i nabolaget som truet med å melde til politiet – men det har heldigvis ikke skjedd! Jernskiven veier jo over ett kilo og jeg spurte snusfornuftig om de har hatt noen skader. Aase-Mari sa at at dette tar de hensyn til og holder god avstand til nedslagspunktet, men en skive kan skjære ut så det gjelder å følge godt med. Det kastes også i begge retninger, 15 kast fra hver side.
Jeg spurte om hva de syns om å være i Tauro. Det jeg fikk høre var at selve kastestedet er helt fint, men at det er litt langt borte. Det er også vanskelig å nå med buss, så flere har faktisk leid seg bil. Om mulig så ønsker de seg et sted nærmere Puerto Rico eller Arguineguín for fremtiden.
Torild som er ansvarlig for gruppa er en ivrig kaster. Hun var ikke fornøyd med det første kastet jeg så på og kommenterte lakonisk: trening, og atter trening! Willy som presenterte seg som førsteårs Skotthyll-kaster og “skaptrønder” fra Skien, syns det er kjekt å drive med Skotthyll og det sosiale som hører med. Oddgeir fulgte opp med at det er veldig sosialt og fantastisk kjekt, men vi trenger flere deltakere. Så her er det bare å møte opp, og du trenger ikke være trønder!
På bildene kan du se banen og spillerne i aksjon – og hylla og munkene.
Tekst og bilder: Randi Grung-Olsen
