Sevilla – opplevelsestur med Den Norske Klubben Av Åke Bjørke
«Det blir fint vær når solskinnsbarna drar på tur» sa reiseleder Mette. Og jammen ble det stort sett sol og fint vær trass i at Yr hadde meldt regnbyger. Onsdag 5 november dro 25 medlemmer av klubben med buss til Las Palmas for å ta flyet til Sevilla. Buss ventet på oss i Sevilla og vi sjekket inn på Hotell Giralda Center, midt i byen. Flott buffet-middag med rikelig tilgang på det meste.
Torsdagen begynte tidlig, med bussavgang 0830. Ferden gikk til byen Jerez de la Frontera ikke langt fra Cadiz. Jerez er verdt et besøk i seg selv, med en del historiske bygninger og tusen år gamle festningsverk fra maurer-tiden. Den eldste delen av Alcazar-festningen ble bygget på 1000-tallet, da Jerez var en grenseby mellom spaniere og maurere. Derav navnet «la Frontera».
Men hovedattraksjonen for oss var La Real Escuela Andaluza de arte Ecuestre – ridekunst-skolen. Vi fikk se et flott hesteshow i spansk stil. Det spesielle var at de nydelige, grå, hvite, brune eller svarte andalusiske hestene danset i takt med musikken. Det var tydelig at de kvinnelige og mannlige trenerne hadde et nært forhold til hestene sine. Det var en opplevelse å se hva hester og ryttere kunne få til sammen. Hester som danser vals er ikke hverdagsmat.
Etter en solid lunsj på Restaurante Bodega de la Blanca Paloma, dro vi på besøk til Bodegaen Tio Pepe, en internasjonalt kjent vin og sherry-produsent. En livlig guide tok oss med på omvisning i enorme haller med eikefat med sherry til lagring. En mulighet ble det også for de som hadde lyst til å smake en dråpe fin sherry. «Sherry» skal visstnok være engelsk uttale av Jerez. Jerez hadde også ifølge lokale opplysninger noen av verdens vakreste bygater. Og flotte var de, med brostein og fliser og hele gata skyggelagt av vinranker høyt over gateplan.
Bussturen tilbake til Sevilla begynte i fullmåneskinn. Men omtrent halvveis begynte den eneste regnskuren under oppholdet vårt. Mørkt og vått ute, men vi satt tørt og fint på bussen.
Fredag var byvandringsdag.
Sevilla regnes av mange som en av Europas vakreste byer, kanskje nummer to i rekka etter Firenze. Sevilla er en flere tusen år gammel by. Ble byen grunnlagt av Julius Cæsar eller av Herkules? Mytene foretrekker tydeligvis at halvguden Herkules grunnla byen for 3000 år siden. Sevilla har alltid hevdet at Herkules var byens grunnlegger. Av denne grunn finner vi statuen hans plassert på offentlige steder, på æresplassen reservert for grunnfedrene og i rådhuset. Vår guide, Adriana, la villig ut om historien: fønikere for 3000 år siden, med altså Herkules som sjøfareren som turte å seile gjennom Gibraltar-stredet og langs kysten til elva Guadalquivir, opp langs elva til stedet hvor Sevilla i dag ligger.
For 2000 år siden kom romerne. Det finnes mange minner fra romertida, med imponerende rester av akvedukter og murer. Romerne ble avløst av visigoterne. Visigotene holdt til i dagens Ukraina og hadde delvis gått over til den arianske retningen av kristendommen. På 370-tallet ble de presset vestover av hunnerne, og det som kalles folkevandringstiden begynte. Visigoterne var først allierte med romerne i krigene mot hunnerne, men gikk senere selv til angrep på romerne, og erobret Roma i 410. Det tusenårige romerriket var dermed over. Deretter trakk visigoterne seg til Spania og Portugal og kontrollerte det meste av den iberiske halvøya fram til tidlig på 700-tallet, da maurerne (araberne) invaderte og tok over Spania.
I Sevilla bygde maurerne omfattende forsvarsverker ved elva, deriblant legendariske tårn som Torre del Oro (gulltårnet) og Torre de la Plata (sølvtårnet). Torre del Oro er et forsvarstårn fra 1200-tallet hvorfra en tykk kjetting strakte seg til den andre siden av elven, og dermed avskar passasjen for fiendtlige skip. Torre de la Plata (Sølvtårnet) ble bygget på 1200-tallet av almohadene og utgjorde en del av murene rundt Sevilla. Almohadene var en fundamentalisitisk del av islam, og behandlet andre folkegrupper dårlig. Festningverkene kunne ikke stå imot angrepene fra den kastiljanske (spanske) hæren i 1248, og Sevilla har etter det vært katolsk kristen.
Vi ble sluppet av bussen ved Torre del Oro. Vi kunne se ned på elva Guadalquivir hvor en kopi av Magellans skip Victoria ligger fortøyd. Magellan forlot Sevilla i 1519 for å legge ut på verdens første jordomseiling. Magellan døde på Filipinene, og bare Victoria kom tilbake til Sevilla i 1522.
Det er litt spesielt at Sevilla, som ligger langt inne i landet, er en gammel sjøfartsby med omfattende havner. Store båter kan navigere på Guadalquivir helt opp til byen.
Vi spaserte inn i de trange gatene i gamlebyen. Første stopp var det berømte bygget og plassen Plaza de Espana. Plaza de España er et arkitektonisk kompleks som ligger i Parque de Maria Luisa. Byggingen startet i 1914 og ble ferdig til verdensutstillingen i 1929. I tillegg til et halvsirkelformet bygg med gallerier, tårn og fontener, er det 48 keramikk-kledde benker, hver dedikert til en spansk provins. Kanariøyene er representert med et bilde av Kristoffer Columbus med skipene sine i Las Palmas i 1492. Plaza de Espana er ofte blitt brukt i film-innspillinger, bla. i Star Wars.
Turen gikk videre til Giralda og katedralen i Sevilla. Klokketårnet Giralda er opprinnelig en almohadisk minaret, og altså fra maurertiden. Giralda kan vise fram imponerende håndverk i vinduene, med buer og kapiteler fra kalifattiden. Den øverste delen av Almohad-tårnet ble på 1500-tallet byttet ut med et renessansespir med en fire meter høy bronsestatue av en kvinne som representerer «seirende tro», kalt Giraldillo, som gir tårnet navnet.
Katedralen er en av verdens største. De eldste delene er fra 1200-tallet, bygget samtidig med Torre del Oro, og altså i maurisk stil. I 1248 ble moskeen omdannet til Santa Maria-kirken. Byggingen av katedralen fortsatte på 13-1400 tallet i typisk gotisk stil med søyler og høye spissbuer. Bygget ble innviet i 1507, og preges av renessansen og sen-gotikk. Altertavlen fra slutten av 1400-tallet er enorm, nesten 30 meter høy og 20 meter bred.
Ariadne guidet oss gjennom kor, ganger, skattkamre og gravmonumenter. Sønnene til Colombus er gravlagt i katedralen, og 200 gram benrester av Cristopher Colombus selv ligger i et eget monument.
Neste stopp på programmet var Real Alcazar, opprinnelig et maurisk fort, men omgjort til kongepalass, fremdeles i bruk som spanskekongens sommer-residens. Real Alcazar regnes som et godt eksempel på «modejar» arkitektur, blandingen av katolsk og maurisk byggestil.
Etter en liten spasertur havnet vi i Barrio Santa Cruz, jødekvarteret. En labyrint av smale brosteinsgater, pene murhus, små gaterestauranter og tragiske historier om pogromer på 13- og 14 hundretallet, hvor tusenvis av jøder ble massakrert. Før i tiden bodde det tusenvis av jøder i Sevilla, nå nesten ingen. Folkemord er dessverre ikke noe nytt fenomen.
Etter en lang spasertur langs Guadalquivir, fant vi et utmerket lunsj-sted på andre sida av elva. Det ble en god siesta på hotellet. Mange inntrykk skulle fordøyes og slitne føtter pleies. Men Den Norske Klubben på tur er ikke noe hvilehjem. Klokka 20 sto bussen klar til å frakte oss til sen middag med Flamenco-show.
Flamenco – er ikke det «sigøynerjenter med lange, upraktiske kjoler og høyhælte sko som danser etter spansk gitar?»
Vi fikk forklart at det er adskillig mer enn det. Flamencoen er en kunstart som er utviklet over århundrer i Andalusia-området. Andalusia har vært en kulturell smeltedigel i tusenvis av år, med tette bånd med alle Middelhavslandene og Karibien. Fønikerne fra Kartago, altså Nord-Afrika, kom til Andalusia for 3000 år siden. Greske og romerske handelsmenn, sjøfarere og migranter fulgte på. Jøder hadde egne kvarter i alle byene i Andalusia. Sigøynere hadde sine områder.
Maurerne var en dominerende kultur i mange hundre år. I 1492 erklærte den spanske kongen og dronningen maurere, jøder og andre minoritetsgrupper for uønsket. De fikk valget mellom å la seg døpe eller forlate landet uten sine barn eller bli drept. Mange konverterte til katolisismen mer eller mindre under tvang. Men de ble ofte mistrodd, ble forfulgt og stadig mer utsatt for inkvisisjonen. Inkvisisjonen hadde jurisdiksjon over døpte personer. Døpte muslimer (maurere) ble kalt morisker. Døpte sefardiske (spanske) jøder praktiserte ofte sin jødiske tro i skjul. De som ble mistenkt for å ikke være gode katolikker risikerte tortur og død på bålet. Siden de fleste ikke kunne lese, var bildene på altertavler og andre steder i kirken viktige å lære seg og å fortolke.
Væpnede konflikter, opprør, slaveri i gruver, sult, fattigdom og den spanske inkvisisjon preget Andalusia i flere hundre år. Denne tiden er godt beskrevet i bestselgerne til Ildefonzo Falcones: «Fatimas hånd» og «Barfotdronningen».
Flamencoen er utviklet med denne dystre historien som bakgrunn. I utgangspunktet er det musikk og kunstuttrykk fremført av minoriteter som er i ferd med å miste sin kultur eller dø ut. Flamenco uttrykker ofte sterke følelser og desperat lengting etter sine kjære eller tapt familie. Vanlige tema er kjærlighet, tap og lidelse. Sang, musikk og dans er oftest melankolsk og lidenskapelig. Flamencoen skal være intens og rørende.
Flamenco ble først beskrevet som egen kunstart på 1700-tallet i Jerez de la Frontera, men blir ansett som hele Andalusias egen spesielle kunst. Sevilla anses som et sentrum for flamenco.
Vi ankom El Palacio Andaluz – La catedral del flamenco en Seville litt tidlig, og måtte vente litt utenfor. Men så ble vi sluppet inn og plassert ved små runde bord med god utsikt til scenen. Det ble et forrykende flamenco-show. Vi fikk se og høre sang og dans av ulike varianter og epoker. Det var høye hæler, lange kjoler, kastanjetter, spansk gitar, mannlige og kvinnelige dansere med høy intensitet i utføringen av alegria, fandango og buleria. Noe var mer kjent, som utdrag fra operaen Carmen. Sigarettfabrikken beskrevet i Carmen, lå nettopp i Sevilla.
Lørdag opprant til hemmelig program. Mette arrangerte en overraskelse.
Vi ble igjen satt av ved Torre del Oro. Og der sto en lang rad med hestedrosjer. En nydelig dag i Parque de Maria Luisa, en sving innom Plaza de Espana, forbi katedralen, Real Alcazar og Barrio Santa Cruz. En flott avslutning på vår opplevelsestur til Sevilla. En god lunsj ble servert på en restaurant ved Nytorget; La Plaza Nueva. Så var det bare å hente kufferten på hotellet og begi seg til flyet til Las Palmas.
