La Gomera, opplevelsestur ved Randi Grung-Olsen

Det var natt da turen startet kl 05.20 fordi tidligflyet kl 07.15 var det eneste direkte til La Gomera. Og stormen Claudia var meldt, alle øyene satte krisestab og stengte ned det meste mens de 26 «solskinnsbarna» i Den Norske Klubben som Mette kaller oss, skulle ut på tur…

Flyturen gikk fint den og vi landet trygt på Santa Ana flyplassen. Godt at flyet het Virgen de los Reyes = Kongenes jomfru!

Fra flyplassen dro vi rett til hovedstaden San Sebastian der vi fikk god frokost. Etter maten vandret vi til Torre del Conte, et militært fort i gotisk stil fra 15-hundretallet bygget for å beskytte den catalanske eliten mot urinnvånerne. Fortet er det eldste på Kanariøyene. Christoffer Columbus stoppet her på sin ferd for å oppdage India, men det ble jo Amerika som vi vet. Vi ruslet videre i hovedgaten og besøkte havnemuseet og den fine kirken før bussen hentet oss.

Vi skulle bo på nasjonalhotellet Parador de La Gomera. Hotellet ligger på høyden over byen og er omgitt av en stor hage med svømmebasseng, med flott utsikt over byen og havnen. Det ble tid for siesta etter den tidlige morgenen. Men hvor ble det av den varslede stormen? Joda, det blåste godt – og det begynte å regne i løpet av kvelden, men da koste vi oss med middag.
Torsdag skulle være den store utfluktsdagen med tur opp i nasjonalparken Garajonay med toppen på 13 – 1400 moh. Det regnet dra vi dro av gårde – og vi var ganske alene på veiene pga den varslede stormen. Men vår dyktige sjåfør var sikker på at alt var bra.  Jeg har høydeskrekk de lux, og prøver alltid å finne et buss-sete vekk fra avgrunnen mens jeg stirrer inn i fjellveggen, men alt gikk bra.

Vi kom til byen Hermigua på NØ-siden av øya. Der besøkte vi en hage med masse tropiske frukter og museum med husholdnings – og landbruksgjenstander – og vi fikk oss en forfriskning!

Så bar det videre til Agulo på nordsiden og oppover til et informasjonssenter for nasjonalparken Garajonay. Utenfor var det fantastiske blomster. Inne var det en flott utstilling om geologi, flora, fauna og folket.

Vi så en film om regnskogen Laurisilva som har overlevd siden tertiærtiden (tertiærtiden er fra 1,8 mill år siden til 65,5 mill år siden). Den typiske tette skogen av trær og planter i Garajonay har overlevd i denne lange perioden pga den konstante, høye temperaturen og den høye fuktigheten med mye tåke som fins fra 1000 m eter over havet på La Gomera.

Nasjonalparken Garajonay ble erklært et verdensarvsted av UNESCO i 1986. Den spesielle skogen fins nå bare igjen på noen få steder i verden; bl.a på La Gomera, noen steder i Sør-Amerika og i Kina.

Og mens vi så film så ble himmelen blå igjen. Lunsjen hadde vi like i nærheten og der fikk vi besøk av en kar som kunne plystringens kunst – dette spesielle språket på La Gomera som gjeterne brukte for å kommunisere på tvers av ravinene. Han plystret både det ene og det andre, også navnene våre – og vi skulle prøve å gjette! En fantastisk opplevelse. Nå undervises plystrespråket i skolene.

Etter lunsjen dro vi sørover over toppen av øya inne i nasjonalparken. Skogen var tett! Og et stopp fikk vi også – uten andre mennesker, kun en vakt som lurte på hva vi gjorde der!

På vei tilbake til San Sebastian hadde vi noen flere stopp med fantastisk utsikt bl.a til Roque de Agando, og geologen i meg sier en basalt-rest som er hardere enn de omkringliggende vulkanske bergartene.

Og så ble det enda en kveld med god middag og hygge i salongen.

Fredagen var siste dag og vi bevilget oss god tid før vi dro opp i fjellet igjen. Vi besøkte utsiktspunktet Igualero der vi kunne se over til El Hierro. Dette stedet har også et monument for plystring – Monumento al Silbo Gomero.

Så bar det nedover igjen til lunsj i fjell-landsbyen Alajero. Derfra kunne vi se flyplassen lang der nede. Og Teide på Tenerife kunne vi se hele tiden, et flott syn. Mette sier at Teide ses best fra La Gomera og Mogan på Gran Canaria!

Og snart var turen over for denne gang, og flyet tok oss trygt hjem igjen.